I slutten av uka har han faktisk vært hos oss en måned... Og 18 desember , om knappe to uker blir han fire måneder. Ikke til å tro at han skal bli en ung mann, og så en voksen hanne, på sitt beste...
SA viste meg en video fra ikke så lenge siden, og jeg ser det tydelig... den bittelille valpen min er ikke mer. Nå er han blitt rampevalp. Har fått lengre bein, og blitt en cm eller halvannet større rundt brystet. Han er nærmere 25 enn 24 cm lang.
Vi har litt flere klær,. typ foreløbige. De får holde i vinter, mens han vokser. Han er ikke glad i å kles på, men det har jo etter en regnfull mild periode begynt å komme noen minusgrader . Han får skylde seg selv.. Hadde han vært vårvalp hadde han hatt den gode lyse varme sommeren å oppdage verden på. Velkommen til mørke fra ettermiddagstur til langt ut på neste dag..
Jeg sliter litt med å tilpasse garn, størrelse og kreativitet til dresser. Men det kommer seg. De kule fine artige får jeg strikke senere når han er vokst inn i seg selv skikkelig
Han har funnet stemmen sin, men har ikke misbrukt den så langt. Litt gråting når jeg går og gubben er hjemme, og litt misførnøyde ytringer når det er legging, men ikke mye.
Godbiter er godt, og han er ikke kresen. Han kan ta godis på tur, på trening, og bare fordi det bydes.Tur er foreløbig ikke så stas, antagelig fordi det er klumpete med dresser og dekken, som ikke egentlig passer ham helt. Igjen.. er man sensommervalp, så er det sånn det blir..
Denne uka passa ikke det lille røde valpe halsbåndet lenger heller, Han er nok ikke vokst inn i de jeg har tiltenkt ham, men det er like før. Foreløbig får han bruke det turkise, over en lang hals på strikkedressen. Det har en tendens til å gnage litt dessverre. En milepæl det også, at bebiutstyret er for lite.
Jeg spådde på ham at han ikke var mange dagene unna å gå i trapper, og det stemte. Vi passer godt på, men han er også forsiktig.
Han har også vært oppe i senga et par ganger, men det er langt ned, og han er kjapp. Han må kunne hoppe opp/ gå opp selv, og komme seg trygt ned først. Samt være tørr. Han har skjønt at han kan hogge klørne i dyna til mannen, og dermed komme seg opp. Quartz var møkkings forbanna da lillebrorhevlete plutselig var over ham i lekemodus mens han sov . Han kommer seg ikke opp på puffene eller i sofaen heller, men gi ham litt mer tid
I helga var vi på besøk til svigerinne og svoger, og han traff havanesen Kompis. De to fant tonen, og ble som to tyver på samme marked, som svigerfar ville si. Da fikk Tengel erfare hvordan det oppleves å bli jaget, og ikke bare kunne overfalle selv. Det virker som det falt ned en polett etter det, for han kommer bedre overens med Quartz. De kan være sammen på gulvet uten terrår angrep med spisse tenner, og at Quartz må flykte i sikkerhet..
De hadde en økt hvor de hadde trekkelek med hver sin leke, og meg i den andre enden. Quartz leker ikke med leke med mindre han føler seg trygg.
Og når de herja rundt i god kommunikasjon under nymåneritet mitt, så var det sterkt... De er på vei. Vi trenger bare flere gode møter
Han har jo årstiden mot seg når det gjelder hustrening også, stakkar. Men han er flink. Har hatt flere tørre netter fordi han er flink til å si fra. Kan like gjerne gjøre bissniss ute som inne, og det synes jeg er supert , til at det har gått så kort tid. Det er ikke tvil om at han egentlig vil ut. Det er bare ikke alltid en rekker....
Han spiser godt, og får en kong med puppyvom når han er alene. I tillegg ligger det alltid noe å tygge på i bur, senger og i bingen. Han har ikke noen matrutine på når han spiser, men det skal vi finne ut av. Noen ganger er det frokost som gjelder, andre ganger kvelds
Påkledning er fortsatt en utfordring, for han henger fast der han får tak. Quartz var ram på å dra sokker som bebi, men dette er noe annet... hu hei som han holder på... sokker, buksebein, ermer på gensere...
Slapper lett av, og har en god avknapp. Og masse herlige zoomies. Han får selvsagt masse kos, og elsker å sovne i fanget. Han er støding og harmonisk.
Frekkere enn flatlusa.. Tengel hadde henta begge slippersene mine fra der de var på den andre siden av rommet, en dorullhylse, og restene av frosken.
-Du er fornøyd med deg selv nå, eller? spurte jeg til terråristen med alle sine skatter. -VAFF! svarte han
Vi har hatt et par treningsøkter, så vi skal nok finne ut av det også.
Det neste store han kommer til å gjøre nå er å kunne hoppe opp på puffene. Det kommer til å komme som en overraskelse for ham selv i allefal. Snø er vel også på bøttelista. Og juletretilvenning.
Joda, dette blir spennende...