Stevne og hilsetrening

 

 

 Minsten fikk være med matmor på stevne i Fredrikstad som enehund rett og slett for å kjenne litt på stevnestemmning ha hilsetrening og teste ut fokus med maksimalt med forstyrrelse

 

Jeg har jo som plan å få ham i rekrutt i løpet av året. og om det funker, så blir det klasse 1. 

Det var kanskje ikke optimalt at jeg skulle dømme den dagen, men på den andre siden så blir det mer reelt. jeg sitter jo faktisk ikke pal ved siden av buret på stevne. Og han hører meg, lukter meg og ser meg

 

Det gikk over en hver forventning. Ikke et knyst fra buret, ikke noe mas og ikke noe vokting eller ypping. Han gikk villig inn så fort han kunne på eget initativ. 

Han og Inca fant tonen, ikke tvil om at de er av samme støpning.. Lekinga og flørten ville ingen ende ta.  Han bryska seg ikke på andre hunder, og fulgte med meg når jeg bare gikk videre.

Vi hadde ikke så lange økta, men vi testa ut noen korte kjeder på to til tre øvelser  på gress, på grus og inne på kunstgresset. Han hadde oversikt over hvor Inca var, men ble med på jobb. Så enkelt å få jobba sammen er jeg ikke bortskjemt med...

Hilsing er også endret mye fra sist gang. Han fikk knytta litt nettverk til mange hyggelige tanter med godbiter og snille hender å snuse på. Som jeg tenkte, så trengte han bare litt tid. Og hunder som  stormer ned intimsonen din på null komma svish... det er strengt talt ikke nødvendig...

 

Jeg er kjempefornøyd med kroppen, og full av motivasjon til å trene videre akkurat nå.  vi bare fortsetter vi.. 

 

Alltid hyggelig å se igjen flokken min, både gamle og nye kjente. Litt sårt å ikke være med alle tre dagene, også på banen selv, men nå som Q har papirene i orden så er  det  bare å satse.. 

 

vi trener pent i bånd

 .... og det er også viktig trening. Det blir mye tur alene med to eldste og priviligert lufting med lille Tengel

Det er ikke så enkelt når vi snur og bytter retning når lenka blir stram. Men fra å være skikkelig trekkdyr til å ha utfordringer med ofte besøkte flekker og passeringer  så synes jeg vi har fått til mye på to uker 

Teller ikke gangene jeg må snu, men synes som sagt vi har fått til mye.

Sitt, snurr og rygge legger vi også inn..

Bare Samhain er over  så skal vi drømme videre om musikk og øvelser...

 

Fotoshoot 18 august 2025 - vi feirer 1 år!!

 --- med triksing og godis i parken

 

Hurra for lillenurken

tett på

på, alltid på

alltid tett på

Wave if it's your birhday

 

I'm waving for my birthday!!

Så, da flagger vi 18 august her i huset da..

 

Oppdatering...

 Om noen dager er det 7 måneders merket som gjelder.

Hva har skjedd siden  18 februar?

Noe smått og hyggelig ja, men han er  fortsatt seint ute og lykkelig med det 

 

Øret holder seg oppe i to dager, og så er vippen tilbake

Han hopper og spretter i høyde med dørhåndtaket og  må knikse i knea for å ha labbene på puffen . I dag fikk jeg lurt ham opp på en stubbe. Han stort sett tråkka opp

 

her står jeg.. med labbene på kanten av senga.. men jeg kommer meg jo ikke opp..

Han er en bærer på tur, små pinner og furukongler helst. Ikke så lenge av gangen, men inn i munnen skal de når man finner dem.

Han finner saker du ha mista på gulver på null komme niks også.  Helst små små saker som han ikke skulle være så oppmerksom på.

Han kaster kosedyr og konger både høyt og lavt. Opp og ned trappa her om dagen. Han er så leken og oppfinnsom at det er en fryd.

God kontakt på tur. Enn så lenge ( og det skal være lenge) så bryter han av det han ikke skal og kommer til meg. Godbiten skal i munnen , tusen takk.

Han er blitt lang, begynner å matche Tardis i høyde.  Han og Quartz komner stadig bedre ut av det med hverandre. Selv om Q fortsatt synes han er en stor irriterende iddiot

 

Tegn på at puberteten nærmer seg er at han ikke tømmer tanken med en gang, men har flere korte tisseøkter på tur.  Men han har ikke en gang lekt med å løfte bakbeinet... 

og lang i beina??  Gjett om!

Tres Chinesos på tur - Tengel

 Vi nærmer oss seksmånedersmerket. Mange milepæler har vi  nådd. Andre ikke. Vi kan ennå ikke hoppe opp i seng, puff eller sofa. Men det er mye spring i beina på denne lille mygelen.

Noe er i ferd med å skje. Begge  nøttene har havna på samme sted, det lukter godt av gule flekker, og vi har stemme. Som vi tester ut , bråkjekt og selvsagt, selv om vi intet vettugt har å komme med

Spøkelsene herjer. Skygger ingen kan se, barnevogner fra Hel,  hunder i mot fra Fenris sin ætt, og generelt folk som umulig kan ha noe godt i sinne. Bjeffer vi og dra til i båndet, så er det bråstopp, og kontakt med muttern. Før vi går videre til neste murr og boff. De to andre overser ham, men noen ganger er det jo noe å varsle om.. det er faktisk en hund på vei....Som ingen andre har annonnsert ennå..

Murring og hoffing har allrerede blitt bedre og mindre frekvent. Vi har gått litt på tur alene, eller med Quartz og blitt kjent med omgivelsene. Folk ignorerer oss jo, så da kan det ikke være så  mye om å gjøre

Vi tar alltid godis, selv under passering. Man vil helst komme til muttern for noe snadder i stedet for å leke deilig Så  vi går ikke helt i svart, knapt nok i grått. Vi kan til og med få oss venner...Og mamma ble så glad da man satte seg under kontakøkta på tur. 

Her i huset er det ikke mobil på do.. Meh.. ikke før har man funnet seg plass så får man favnen full av skunkeleka . Han venter til man sitter , og gir labb. Etter det er det drakamp, men skunken som offer. Om en vinner skunken i harde tak, så deler man igjen herligheten på fang eller mot lår, knær, føtter.. og venter med en forventningsfull sitt..

Å trene på gulvet oppe går kjempefint. Det er så gøy atte..... Men musikken, den lar vente på seg. Muttern forsikrer at Titanic og Battlehymn of the Republic utgår med høye kneløft... Så da tygger man buksebein, småplagg fra tørkesnora og sokker så lenge, mens man hermer etter Tardis, og tester grensene til Quartz. Han tåler ikke så mye..

Man vokser... I  beina og rundt brystet. Og ørevippen bakover er der ennå, frykt ikke for det.... Har altfor mange strikka dresser også. Muttern har jo ikke vett på å stoppe. Dagene jeg frøs og måtte ta til takke er over for godt..

Lykken er noe å tygge på, og å ellers fare opp og ned trapper og i den måka stien i hagen...

Det er mangt og meget som ennå skal maltrakteres mellom tennene , og sjekkes ut. Vi skal steder. Mange av dem involverer dansing...Bare vent...