Økt 1 uke 9 - Minnetrening for Mack, Tengel

 Jeg kunne ikke tenke meg en bedre hedring av Macks minne enn å markere fire år uten ham, med en økt med de tre godguttene mine. Tengel var først, og vi gjennomførte årets første utetrening. For ham ble det hans første. Vi jobba ute i gata. Snurr,  rundt meg labb, slalom, og på. Slalom var litt vanskelig , han kommer fortsatt inn feil til høyre bein.  Men han hadde godt fokus. Vil gjerne ha godis i handa. Helt greit, for han er litt av en snuser på tur nå. Det er spennende tider i møte.... Masse treningsvilje i han her, og nå er jeg klokere , i håp om å unngå de vanligste fellene

Økt 1 uke 8

 Vi trenger egentlig hele tiden. 

På fokus ved passering, han har ingen kokobnanas knapp egentlig, og får jeg holdt Tardis i relativt chilt mode, så går det mye lettere. Han søker heller knask enn krig, Sammen med Q på tur er det som å lufte to engler.

han dytter leka si på oss hver gang vi er på badet. Vi vil gjerne dra og herje, men da må vi sitte og gi labb først. Og det innfris.

Prøver også å ikke innfri "wild and free, and it's a werewolf life for me " hver gang vi skal ut i hagen. Det betyr null murring, bjeffing og boink boink hopping,men sitt og se på meg. Han skal heller ikke først ut da han.... vel, leker varkinesen Bjartmar når de to andre kommer bak

Han må også øve seg på å ikke oppføre seg som en tufs ovenfor blant annet Tardis nå som valpelisensen synger på siste verset. 

Tengel er en liten tween ja.. Tester ut alle grenser, og er litt ufyselig. 

Han er flink til å finne.. så fort jeg mister noe i gulvet, så plukker han det opp med en gang.

Men det er forskjell på ring og hverdags, og han fotfølger meg opp på rommet. 

Han tar sitt og labb kjapt, men hva med snurr?

Han fikk et par repetisjoner, Snurr får ut litt energi.

Rundt meg gikk lett , og i slalom bommer han når han får høyre bein først... interessant....

Testa ut belønning i skål, men det  funka bedre å legge belønninga rett på gulvet. Han ble så fokusert på selve skåla

Jobba med noen kjeder, og brukte den hvite vaskebjørnen som draleke.

også tilbød han dekk da gitt.... satte ord på det. Håper han kan bli en god rullehund 

 Nye øvelser jeg bør jobbe med: 

rygge

karusell

twist 

ut gjenstand

( kult om fikk ham til å boinghoppe også)

 

Oppdatering , snart 6 måneder

 

fra de første dagene..... Eoner side nå...

Noen observasjoner rundt lille Tengel-Bengel 

 

- Øret lever sitt eget liv, som tidligere nevnt

 

- Han og Tardis er de på tur som har mest å si. Ufint, og uten vettugt innhold....

 

- Han var nærmest svart i behåringen da han kom. Nå virker det som han blir mer og mer lys grå

 

- Han klarer ennå ikke å hoppe opp, enda beina er lange nok.Teknikken mangler. men... han har arvet boing boing opp og ned på stedet hvil etter pappa Scooby. Den spretten kjenner jeg igjen...

 

- Han har ennå ikke begynt å løfte på beinet, selv ikke som motorisk øvelse eller etteraping. I og med at han blir seks måneder neste tirsdag er han min tregeste valp på det området. Når det er sagt, så er det nok ikke så lenge til. Tisseflekker er syyyykt spennende

 

- Tengel og Quartz bonder mer og mer. I går stod Tengel 110 % i snusing på en flekk da en av de mest snakne katter jeg vet kom smygende. Den katta anser alt som et bytte å jage, men heldigvis anses mine hunder som litt for store bytter å nedlegge. Men jeg så den tok Tengel opp til vurdering, og uten at valpen la merke til det gjorde katta en grundig rumpesnus session. Quartz snudde seg og helt stille bare mønstra katta opp og ned : "Og hva er det du bedriver med broren min?" Katta fløt bak snøkanten i glidende smygende revers. Tengel fikk ikke med seg noe som helst.

 

- Men spøkelser, det har han koll på... I gjennskinnet av lyset på bussskuret i glass var det nemlig en kjempefrekk valp som virkelig leke deilig. Ikke ville han gi seg heller..... Ikke før muttern støtta oppunder med å kalle oss inn. Da var frekkasen borte også.

 

- Han er veldig sky mot folk vi møter, mens Quartz plutselig har blitt det soisale dyret... Det fungerer bedre når ikke Tardis tar all plass.....

Tres Chinesos på tur - Tengel

 Vi nærmer oss seksmånedersmerket. Mange milepæler har vi  nådd. Andre ikke. Vi kan ennå ikke hoppe opp i seng, puff eller sofa. Men det er mye spring i beina på denne lille mygelen.

Noe er i ferd med å skje. Begge  nøttene har havna på samme sted, det lukter godt av gule flekker, og vi har stemme. Som vi tester ut , bråkjekt og selvsagt, selv om vi intet vettugt har å komme med

Spøkelsene herjer. Skygger ingen kan se, barnevogner fra Hel,  hunder i mot fra Fenris sin ætt, og generelt folk som umulig kan ha noe godt i sinne. Bjeffer vi og dra til i båndet, så er det bråstopp, og kontakt med muttern. Før vi går videre til neste murr og boff. De to andre overser ham, men noen ganger er det jo noe å varsle om.. det er faktisk en hund på vei....Som ingen andre har annonnsert ennå..

Murring og hoffing har allrerede blitt bedre og mindre frekvent. Vi har gått litt på tur alene, eller med Quartz og blitt kjent med omgivelsene. Folk ignorerer oss jo, så da kan det ikke være så  mye om å gjøre

Vi tar alltid godis, selv under passering. Man vil helst komme til muttern for noe snadder i stedet for å leke deilig Så  vi går ikke helt i svart, knapt nok i grått. Vi kan til og med få oss venner...Og mamma ble så glad da man satte seg under kontakøkta på tur. 

Her i huset er det ikke mobil på do.. Meh.. ikke før har man funnet seg plass så får man favnen full av skunkeleka . Han venter til man sitter , og gir labb. Etter det er det drakamp, men skunken som offer. Om en vinner skunken i harde tak, så deler man igjen herligheten på fang eller mot lår, knær, føtter.. og venter med en forventningsfull sitt..

Å trene på gulvet oppe går kjempefint. Det er så gøy atte..... Men musikken, den lar vente på seg. Muttern forsikrer at Titanic og Battlehymn of the Republic utgår med høye kneløft... Så da tygger man buksebein, småplagg fra tørkesnora og sokker så lenge, mens man hermer etter Tardis, og tester grensene til Quartz. Han tåler ikke så mye..

Man vokser... I  beina og rundt brystet. Og ørevippen bakover er der ennå, frykt ikke for det.... Har altfor mange strikka dresser også. Muttern har jo ikke vett på å stoppe. Dagene jeg frøs og måtte ta til takke er over for godt..

Lykken er noe å tygge på, og å ellers fare opp og ned trapper og i den måka stien i hagen...

Det er mangt og meget som ennå skal maltrakteres mellom tennene , og sjekkes ut. Vi skal steder. Mange av dem involverer dansing...Bare vent...